melk

Visste du at opp mot 1 milliard mennesker i verden bor på en melkegård?

I anledning Verdens Melkedag 1. juni ønsker jeg å hente frem noen fakta når det gjelder melk og meieriprodukter i verdenssammenheng.  Verdens Melkedag 2015

Melk og meieriprodukter er en viktig del av matproduksjonen i verden.  Det produseres opp mot 750 millioner tonn melk årlig, hvorav cirka 620 millioner tonn kommer fra 260 millioner kyr.  Antall melkegårder varierer fra land til land, med India på topp med opp mot 78 millioner gårder. I og med at kyrne er hellige er melken en essensiell del av kostholdet for millioner av indere. Les mer

Hvor mye er 1 porsjon meieriprodukt?

Har du sett kampanjen vår «3omDAGEN»? Du har kanskje sett reklamefilmene på TV, vgtv.no eller Facebook? Hovedbudskapet er at 3 porsjoner meieriprodukter hver dag, i et ellers sunt og variert kosthold, sikrer deg det anbefalte inntaket av kalsium.

Men vet du egentlig hvor mye én porsjon meieriprodukt er? Valgfriheten er stor og du kan velge det du foretrekker. Her har vi samlet en rekke eksempler for deg:

Les mer

3 om dagen – et godt råd?

Eksempel på 3 porsjoner med meieriprodukterI disse dager lanserer vi i Melk.no en kampanje som vi kaller «3omDAGEN».  Som opplysningskontor har vi som formål å øke kunnskap og opplyse folk. 3 porsjoner meieriprodukter hver dag i et ellers sunt og variert kosthold sikrer det kalsiuminntaket som er anbefalt av myndighetene. Hva er en porsjon? Det kan for eksempel være 1 glass melk, 1 yoghurt eller 2 skiver gulost.

Hvorfor gjør vi dette?

I Norge har vi levd med de matvarebaserte kostrådene i snart fire år. I forhold til melk og meieriprodukter er det offisielle kostrådet fra myndighetene: La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet. Les mer

Laber interesse for skolemelk i Norge?

Nok en markering av Verdens Skolemelkdag står for døren, onsdag 24.september. I år er det 15. året på rad at FAO – Food and Agriculture Organization of the United Nations – oppfordrer land over hele kloden til å feire alle de barna som drikker melk på skolen hver dag. Hvor mange det faktisk er vet vi ikke sikkert, men det er snakk om mange millioner elever. Skolemelkordningen er ulik fra land til land – i noen land deles det ut gratis melk, mens andre land, som i Norge, har abonnementsordninger.

Skolemelk Sør-Afrika

Barn i Sør-Afrika med skolemelk

I Melk.no får vi inn rapporter fra land som Malaysia, New Zealand, Kenya, USA, Finland og Kroatia om ulike aktiviteter for å markere dagen. I Malaysia er det deres kunnskapsdepartement som setter fokus på skolemelk. På New Zealand er over 170 000 «kiwi kids» invitert til å lage kreative kumasker som de på et felles tidspunkt skal ta på seg mens alle tar en slurk skolemelk, kalt «Big Slurp». Her åpnes det for å ta selfie på skolene som skal offentliggjøres på egne Facebook- og twittersider der #worldschoolmilkday vil være i bruk. Les mer

Visste du at det finnes en internasjonal melkedag?

3 glass melkI begynnelsen av juni hvert år feires Verdens melkedag i mange land. Dette er ikke en dag som er oppfunnet av meieriindustrien, men opprettet av FAO (Food and Agriculture Organization) som er en del av FN- systemet. Deres formål med denne dagen er å vise at melk er en global matvare. Dagen feires i land som Danmark, Frankrike, Israel og Colombia, noe som viser at melk er av betydning for mange mennesker rundt omkring på kloden. Les mer

Ti år med kostholdstrender

mobiloppskrift22.april 2004 hadde Melk.no offisiell åpning av kontoret. I ti år har vi jobbet med å øke kunnskapen om melk og meieriprodukters plass i kostholdet, og også til bruk i mat. For oss er det viktig å vise hvorfor det er viktig å drikke melk og hvordan meieriproduktene kan gi sunn og smakfull mat. Gjennom disse ti årene har vi fulgt med på mat- og drikketrendene både i inn- og utland. En god kartlegging av utviklingen er undersøkelsen Norsk Spisefakta som gjennomføres av Ipsos MMI hvert annet år. Undersøkelsen kartlegger folks holdninger og forbruk med god oversikt over hva som endret seg over tid. Eksempelvis har interessen for temaet helse økt betraktelig i disse årene: 59 % svarte i 2013 at de er opptatt av helseriktig kosthold mot 44 % i 2003. Hele 70 % av befolkningen vurderte i 2013 sin egen helse til å være meget god eller god, mot 48 % i 2003. Hva har skjedd? Folk har både blitt mer bevisste, interesserte og har mulighet til å skaffe seg langt mer informasjon rundt disse temaene enn før.

Les mer

Allergihysteri?

Over 300 000 nordmenn hevder i en undersøkelse fra Ipsos MMI at de ikke tåler melk. Det utgjør 8 % av befolkningen. Ikke nok med det, det er langt flere kvinner enn menn som mener de har melkeallergi/laktoseintoleranse eller på annen måte ikke tåler melk. Dessuten mener mange at det er «smittsomt» – hvis de lider av det, lider sikkert barna eller andre i familien av det også.

Dette er langt fra sannheten. I følge Astma- og Allergiforbundet beregner man at det er mellom 2-3 % av den etnisk norske del av befolkningen som lider av laktoseintoleranse. Under 1 % voksne har melkeproteinallergi (2-3 % barn). Noen ytterst få har melkeproteinintoleranse. Forskningen viser heller ikke noen forskjell i forekomst mellom menn og kvinner. Les mer

Skolemelk med smak – et godt alternativ?

Sjokolademelk og jordbærmelkEn kartong skolemelk, både med og uten smak, inneholder de samme næringsstoffene: proteiner, vitamin B2 og B12, kalsium, magnesium, jod og fosfor. Skolemelkvariantene som er basert på ekstra lett melk, er også beriket med vitamin D. Variantene med smak av kakao og mild kakaosmak er blant disse.

Dersom barn og unge ikke drikker melk på skolen, kan det være en utfordring å få nok kalsium i løpet av dagen. Blant jenter i 4. klasse er det cirka 40 % som ikke får i seg anbefalt mengde kalsium, mens tallet stiger til 70 % i 8. klasse. tre glass melk daglig sikrer kalsiuminntaket, og en kartong skolemelk tilsvarer et og et halvt glass.

Alle meieriprodukter inneholder naturlig sukker i form av melkesukker (laktose). I tillegg er noen produkter tilsatt sukker i varierende mengder for en søtere smak. Vi må skille mellom sukker som forekommer naturlig i enkelte matvarer, som melk og frukt, og tilsatt sukker. I matvarer med mye tilsatt sukker er det ofte få eller ingen næringsstoffer som kroppen trenger. Helsedirektoratet anbefaler at vi reduserer inntaket av tilsatt sukker.

Skolemelk er i dag tilgjengelig med smak av bringebær og kakao. Kakaomelken finnes i to varianter: en med smak av kakao helt uten tilsatt sukker, og en med mild kakaosmak, som er tilsatt litt sukker (0,9 %). Variantene med smak er laget på laktoseredusert melk, som gir melken en søtere smak, men ikke høyere sukker- eller karbohydratinnhold. Den søtere smaken skyldes at laktosen er spaltet til mindre sukkermolekyler (glukose og galaktose), som smaker søtere hver for seg enn sammen.

Helsedirektoratets retningslinjer for skolemåltidet sier at skolene bør tilby elevene skummet melk, ekstra lett melk eller lettmelk. Vann anbefales som tørstedrikk mellom måltidene. Det er opp til den enkelte skole å velge hvilke typer skolemelk de tilbyr elevene. Skolemelk med smak skal ikke innføres på bekostning av vanlig hvit skolemelk, men samtidig er det en fordel at elevene tilbys melk de faktisk drikker.

Næringsinnholdet i melk med smak tilsvarer det i vanlig hvit melk. Så hvorfor mener noen det er problematisk at barn og unge velger skolemelk med smak? Ser man kun på innholdet av næringsstoffer, er disse variantene et godt alternativ for dem som ikke drikker vanlig hvit melk. Men smaken av kakao kan være en utfordring, selv ved fravær av sukker i produktet. Argumentet fra motstandere av skolemelk med smak er at vi ikke skal venne barna til drikke med smak av sjokolade og sukker. Spesielt for de yngste elevene kan det være vanskelig å forstå forskjellen på hvorfor melk med smak de får på skolen er sunnere enn i butikken, og hvorfor skolemelk med kakaosmak er greit, mens det ikke er tillatt å spise sjokolade til hverdags.

Det er ingen tvil om at hvit melk bør være førstevalget som skolemelk. Melk med smak kan være et godt alternativ, spesielt dersom valget står mellom dette eller søt drikke som saft, juice, iste eller brus.

Hva mener du?

 

Dette blogginnlegget ble først publisert som en artikkel i bladet MELK nr. 1 2014.