Helse

2013 var året vi spiste mer godteri!

Helsedir - utvikling norsk kostholdHelsedirektoratet presenterte torsdag denne uken «Utviklingen i norsk kosthold 2014» hvor det kom frem at vi bruker nesten en femtedel av matutgiftene våre på sukkervarer og leskedrikker. Vi bruker tre ganger så mye penger på sukkervarer og leskedrikker som på fisk. Samtidig bruker vi 11.8 % av inntekten vår på mat. La oss begrave myten om at sunn mat er dyrt – Det handler om prioritering!

«Ikke gjør som mora di sier»
Helsedirektoratet sier vi må spise mer grønnsaker og fisk, men vi spiser i stedet mer sjokolade. Kroppen er tålmodig og finner seg i mye, men nå som halve den voksne befolkningen i Norge kan kategoriseres som overvektige, er det kanskje på tide å ta ansvar og gjøre noen små grep?

Les mer

3 om dagen – et godt råd?

Eksempel på 3 porsjoner med meieriprodukterI disse dager lanserer vi i Melk.no en kampanje som vi kaller «3omDAGEN».  Som opplysningskontor har vi som formål å øke kunnskap og opplyse folk. 3 porsjoner meieriprodukter hver dag i et ellers sunt og variert kosthold sikrer det kalsiuminntaket som er anbefalt av myndighetene. Hva er en porsjon? Det kan for eksempel være 1 glass melk, 1 yoghurt eller 2 skiver gulost.

Hvorfor gjør vi dette?

I Norge har vi levd med de matvarebaserte kostrådene i snart fire år. I forhold til melk og meieriprodukter er det offisielle kostrådet fra myndighetene: La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet. Les mer

Matpakketid!

Matpakke 709x709_4e0b1Det er klart for et nytt skoleår, og med det følger smøring av utallige matpakker. Enkelte barn kan være kresne og det kan være vanskelig å vite hva man skal legge i matboksen som kan friste ved lunsjtider. Med noen enkle grep kan man lage matpakker som barna gleder seg til å spise.

En matpakke kan gjøres både spennende, god og næringsrik uten at det trenger å være vanskelig eller mye jobb. Helsedirektoratet har blant flere utviklet noen smarte matpakketips.

Les mer

Driver du med trappedans?

Trening 1600x1079_5ac59For de fleste av oss er det vel ingen tvil om at fysisk aktivitet er bra for helsen? Mange av oss har nok i tillegg fått med seg at helsemyndighetene anbefaler oss å være i moderat fysisk aktivitet i minimum 150 minutter per uke. Likevel er det en stor andel av befolkningen som beveger seg nevneverdig lite. Hele syv av ti voksne er mindre fysisk aktive enn det som anbefales. Det viser nemlig den ferske rapporten Fysisk aktivitetsnivå blant voksne og eldre. Det var flere interessant funn i denne undersøkelsen, men mest overraskende syns jeg kanskje det var at menn i 30-årene beveger seg mindre enn menn over 70 år. Les mer

Ti år med kostholdstrender

mobiloppskrift22.april 2004 hadde Melk.no offisiell åpning av kontoret. I ti år har vi jobbet med å øke kunnskapen om melk og meieriprodukters plass i kostholdet, og også til bruk i mat. For oss er det viktig å vise hvorfor det er viktig å drikke melk og hvordan meieriproduktene kan gi sunn og smakfull mat. Gjennom disse ti årene har vi fulgt med på mat- og drikketrendene både i inn- og utland. En god kartlegging av utviklingen er undersøkelsen Norsk Spisefakta som gjennomføres av Ipsos MMI hvert annet år. Undersøkelsen kartlegger folks holdninger og forbruk med god oversikt over hva som endret seg over tid. Eksempelvis har interessen for temaet helse økt betraktelig i disse årene: 59 % svarte i 2013 at de er opptatt av helseriktig kosthold mot 44 % i 2003. Hele 70 % av befolkningen vurderte i 2013 sin egen helse til å være meget god eller god, mot 48 % i 2003. Hva har skjedd? Folk har både blitt mer bevisste, interesserte og har mulighet til å skaffe seg langt mer informasjon rundt disse temaene enn før.

Les mer

Er det enkelte matvarer du bør holde deg unna?

Sjokolade 1600x1200_17e84Jeg leste nylig et blogginnlegg skrevet av ernæringsfysiolog Camilla Andersen som handlet om kategorisering av matvarer som sunne eller usunne. Mange stempler i dag mat som enten «ja-mat» eller «nei-mat», og dersom de har tatt en bit av en matvare kategorisert som «nei-mat», får de dårlig samvittighet. Camilla Andersen skriver at det er uheldig å kategorisere matvarer på den måten. Det er helheten i kostholdet som avgjør om du har et sunt eller mindre sunt kosthold. Dette er jeg er helt enig i.

Les mer

Skolemelk med smak – et godt alternativ?

Sjokolademelk og jordbærmelkEn kartong skolemelk, både med og uten smak, inneholder de samme næringsstoffene: proteiner, vitamin B2 og B12, kalsium, magnesium, jod og fosfor. Skolemelkvariantene som er basert på ekstra lett melk, er også beriket med vitamin D. Variantene med smak av kakao og mild kakaosmak er blant disse.

Dersom barn og unge ikke drikker melk på skolen, kan det være en utfordring å få nok kalsium i løpet av dagen. Blant jenter i 4. klasse er det cirka 40 % som ikke får i seg anbefalt mengde kalsium, mens tallet stiger til 70 % i 8. klasse. tre glass melk daglig sikrer kalsiuminntaket, og en kartong skolemelk tilsvarer et og et halvt glass.

Alle meieriprodukter inneholder naturlig sukker i form av melkesukker (laktose). I tillegg er noen produkter tilsatt sukker i varierende mengder for en søtere smak. Vi må skille mellom sukker som forekommer naturlig i enkelte matvarer, som melk og frukt, og tilsatt sukker. I matvarer med mye tilsatt sukker er det ofte få eller ingen næringsstoffer som kroppen trenger. Helsedirektoratet anbefaler at vi reduserer inntaket av tilsatt sukker.

Skolemelk er i dag tilgjengelig med smak av bringebær og kakao. Kakaomelken finnes i to varianter: en med smak av kakao helt uten tilsatt sukker, og en med mild kakaosmak, som er tilsatt litt sukker (0,9 %). Variantene med smak er laget på laktoseredusert melk, som gir melken en søtere smak, men ikke høyere sukker- eller karbohydratinnhold. Den søtere smaken skyldes at laktosen er spaltet til mindre sukkermolekyler (glukose og galaktose), som smaker søtere hver for seg enn sammen.

Helsedirektoratets retningslinjer for skolemåltidet sier at skolene bør tilby elevene skummet melk, ekstra lett melk eller lettmelk. Vann anbefales som tørstedrikk mellom måltidene. Det er opp til den enkelte skole å velge hvilke typer skolemelk de tilbyr elevene. Skolemelk med smak skal ikke innføres på bekostning av vanlig hvit skolemelk, men samtidig er det en fordel at elevene tilbys melk de faktisk drikker.

Næringsinnholdet i melk med smak tilsvarer det i vanlig hvit melk. Så hvorfor mener noen det er problematisk at barn og unge velger skolemelk med smak? Ser man kun på innholdet av næringsstoffer, er disse variantene et godt alternativ for dem som ikke drikker vanlig hvit melk. Men smaken av kakao kan være en utfordring, selv ved fravær av sukker i produktet. Argumentet fra motstandere av skolemelk med smak er at vi ikke skal venne barna til drikke med smak av sjokolade og sukker. Spesielt for de yngste elevene kan det være vanskelig å forstå forskjellen på hvorfor melk med smak de får på skolen er sunnere enn i butikken, og hvorfor skolemelk med kakaosmak er greit, mens det ikke er tillatt å spise sjokolade til hverdags.

Det er ingen tvil om at hvit melk bør være førstevalget som skolemelk. Melk med smak kan være et godt alternativ, spesielt dersom valget står mellom dette eller søt drikke som saft, juice, iste eller brus.

Hva mener du?

 

Dette blogginnlegget ble først publisert som en artikkel i bladet MELK nr. 1 2014.

Allergimat er ikke lik sunn mat

Foto: Shutterstock.com

Foto: Shutterstock.com

«Godt nytt og sunt år – tilbud på matvarer uten melk og gluten». Noe ala dette stod det på en reklameplakat jeg gikk forbi her en dag. Denne butikken hadde altså tilbud på matvarer som er «fri for» typiske allergener, som for eksempel melk og gluten.

Supert for dem som har en reell matallergi eller -intoleranse og faktisk trenger det, fordi denne maten er relativt dyr. Men, jeg stusser ved at denne maten markedsføres som sunn for alle og enhver. Det er et fåtall i Norge som faktisk har en allergi eller intoleranse mot gluten og melk.

For det første er det ingen helsegevinster ved å kutte ut melk og gluten for dem som ikke har en allergi eller intoleranse for dette. Det beste er å ha et variert kosthold som inkluderer så mange forskjellige matvarer som mulig – da er det lettere å få i seg alle næringsstoffene som kroppen trenger.

Les mer