helse

Tips til deg med stillesittende jobb

"Shake it out" på kontoret

«Shake it out» på kontoret

Det er god dokumentasjon for at stillesitting er en helserisiko. Faktisk er inaktivitet farligere for helsen enn fedme. Alle oppfordres derfor til å begrense tiden de sitter i ro og til å ta små aktive pauser hver time. Ta utfordringen og bli mer aktiv i hverdagen du også. Her får du noen konkrete og overkommelige tips til hva du kan finne på.

Unngå lang tid foran skjerm
Mange arbeidsoppgaver krever at man sitter foran skjermen. Begynn med 5 minutters pause fra skjermen hver time, der du står, går eller gjør en lett aktivitet. Det gjelder også for dem som ellers er mye i aktivitet.

Les mer


Ingen kommentarer

10 tips for en mer aktiv hverdag

aktivitetEn kartlegging av fysisk aktivitet blant voksne og eldre viser at det bare er 3 av 10 som oppfyller Helsedirektoratets anbefaling om å være i moderat til høy fysisk aktivitet minst 30 minutter om dagen. Stillesitting utgjør en selvstendig helsetrussel, så dette bør vi absolutt ta på alvor.

Men hvor skal vi begynne? Liker du ikke organisert trening er det likevel mange muligheter som vil øke din grad av fysisk aktivitet i hverdagen. Ta utgangspunkt i deg selv og din situasjon og se hva du kan gjøre for å ta et grep i riktig retning.
Les mer


Ingen kommentarer

Syv tips til en aktiv vinterferie

Skrevet av Margrethe Fjetland

SkjermbildeVinterferien er bare noen få uker unna og hva er vel bedre enn å få hele familien opp av sofaen og ut i frisk luft? Legg tidsklemma på hylla, og nyt ferien sammen med barna. Enten det er byferie eller vinterfjellet som venter, aktive barn er glade barn. For at barn og unge skal være aktive, er det viktig at du som foreldre legger til rette for dette. Finn aktiviteter som de liker, og vær delaktig selv. Her er noen tips til aktiviteter som hele familien kan være med på Les mer


En kommentar

Upasteurisert melk – helt OK eller farlig?

1384x1600_d1527Vi får stadig spørsmål fra forbrukere som gjerne skulle sett at det ble solgt mer upasteurisert melk i Norge. I dag er dette kun tillatt ved «tilfeldig salg» fra bonden. Likevel vet jeg om mange som velger upasteurisert melk til seg og familien. Jeg er blitt spurt av nære venner om jeg vil anbefale dette og mitt klare svar er NEI.

Og her er mine 3 enkle grunner:

  1. Du kan bli syk av å drikke upasteurisert melk. For enkelte utsatte grupper som gravide, barn, eldre og folk med nedsatt immunsystem er risikoen for å bli syk høyere.
  2. Det er hovedsakelig bakteriene Campylobacter, Salmonella og Shigatoxin-produserende Escherichia coli (STEC) som utgjør en helserisiko. Listeria kan også være en utfordring.
  3. Å koke upasteurisert melk før forbruk er den beste måten å sikre at skadelige bakterier dør

EFSA (European Food Safety Authority) publiserte 13. januar en rapport og risikovurdering av upasteurisert melk. Du kan lese hele her: http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/pub/3940.htm


Ingen kommentarer

Er melkedrikking fortsatt sunt?

Skal man tro overskriftene i denne ukas nettaviser, kan livet forkortes om man drikker mer enn to glass melk om dagen. Melkedrikking hjelper visstnok heller ikke for å forebygge benbrudd, noe vi har hørt i hele vår oppvekst.
1600x1067_9b198 3 om dagen

Bakgrunnen for de store oppslagene er en svensk studie som ble publisert for to dager siden (29.10.2014). Fagfolk og helsemyndigheter uttrykker overraskelse, men endrer ikke standpunkt om melk på grunn av dette. Det ser heller ikke mannen i gata ut til å gjøre.

Studien har observert nærmere hundre tusen svenske kvinner og menn over en tidsperiode på 10-20 år, og forsøkt å finne risikofaktorer for sykdom og død. De som drakk mer melk så ut til å ha en kortere levetid enn de som drakk mindre melk. De melkedrikkende kvinnene i studien hadde også høyere risiko for benbrudd. For syrnede meieriprodukter og ost var resultatene motsatt.

Les mer


5 kommentarer

3 om dagen – et godt råd?

Eksempel på 3 porsjoner med meieriprodukterI disse dager lanserer vi i Melk.no en kampanje som vi kaller «3omDAGEN».  Som opplysningskontor har vi som formål å øke kunnskap og opplyse folk. 3 porsjoner meieriprodukter hver dag i et ellers sunt og variert kosthold sikrer det kalsiuminntaket som er anbefalt av myndighetene. Hva er en porsjon? Det kan for eksempel være 1 glass melk, 1 yoghurt eller 2 skiver gulost.

Hvorfor gjør vi dette?

I Norge har vi levd med de matvarebaserte kostrådene i snart fire år. I forhold til melk og meieriprodukter er det offisielle kostrådet fra myndighetene: La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet. Les mer


Ingen kommentarer

Burde kvinner visst bedre?

Tomt glassMelk har til alle tider vært en av de viktigste grunnsteinene i det norske kostholdet. I tider da butikkene var mindre bugnende, og da årstidene i stor grad bestemte utvalget, fantes det alltid melk i butikkhyllene. Melk som inneholdt proteiner, kalsium, jod, fosfor og vitamin B12 og B2 og som arbeidsomme kropper trengte. Og de aller fleste drakk. Stor som liten. Kvinne som mann. Det skjedde automatisk og naturlig. Norge var et karrig land, men folket var sterkt.

Melkeforbruket holdt seg høyt frem til begynnelsen av 1980-tallet. Men så begynte nedgangen. Ble melk umoderne? Trengte vi plutselig ikke lengre næringsstoffene som finnes i melk? Fant folk nye kilder for kalsium som vi ikke kjente tidligere? Melkeforbruket har blitt nesten halvert i løpet av de siste 30 årene. Hver norske kropp ble altså fylt med stadig mindre melk. Eller opprettholdt noen forbruket, mens andre forkastet det hvite gull fullstendig? Les mer


12 kommentarer

Ti år med kostholdstrender

mobiloppskrift22.april 2004 hadde Melk.no offisiell åpning av kontoret. I ti år har vi jobbet med å øke kunnskapen om melk og meieriprodukters plass i kostholdet, og også til bruk i mat. For oss er det viktig å vise hvorfor det er viktig å drikke melk og hvordan meieriproduktene kan gi sunn og smakfull mat. Gjennom disse ti årene har vi fulgt med på mat- og drikketrendene både i inn- og utland. En god kartlegging av utviklingen er undersøkelsen Norsk Spisefakta som gjennomføres av Ipsos MMI hvert annet år. Undersøkelsen kartlegger folks holdninger og forbruk med god oversikt over hva som endret seg over tid. Eksempelvis har interessen for temaet helse økt betraktelig i disse årene: 59 % svarte i 2013 at de er opptatt av helseriktig kosthold mot 44 % i 2003. Hele 70 % av befolkningen vurderte i 2013 sin egen helse til å være meget god eller god, mot 48 % i 2003. Hva har skjedd? Folk har både blitt mer bevisste, interesserte og har mulighet til å skaffe seg langt mer informasjon rundt disse temaene enn før.

Les mer


Ingen kommentarer