Om

Innlegg av :

Melk + brød = sant

De fleste av oss drikker melk, og mer enn halvparten drikker melk daglig. I snitt drikker vi noe over 1 glass melk daglig. Men når drikker vi den? Og til hva?

Mange utlendinger blir overrasket når de besøker Norge. Nordmenn spiser brødmåltider hele tiden. Til morgen, lunsj og kvelds. I tillegg tar mange av oss en skive som mellommåltid også. Kanskje det er fordi vi har mye godt brød i Norge? Sunt, grovt tradisjonelt brød med spennende smaker og elegante varianter inspirert av franske tradisjoner. Dessuten har vi mye spennende knekkebrød.

Mest melk til frokost

Sammen med brødmaten drikker vi melk, og frokosten er det brødmåltidet vi drikker mest melk til. Så mye som halvparten av melken vi drikker, drikker vi i forbindelse med at vi spiser frokost. I tillegg bruker mange melk på frokostblandingen. 13 % av melken drikker vi til lunsj og 22 %Blogg juni 2015 bilde til kveldsmaten. Så til sammen drikkes 85 % av melken i forbindelse med brødmåltidene (landsrepresentativ undersøkelse utført av Norstat i mai 2015).

Les mer


Ingen kommentarer

Flere nordmenn burde utfordre seg selv, komme seg ut og kjenne på de gode opplevelsene

2 av 3 nordmenn oppgir selv at de trener ukentlig, dvs. driver fysisk aktivitet hvor trening er selve formålet. Mange tilbringer kveldene på treningssenter for å forbedre formen, stramme opp kroppen og ikke minst forebygge helseproblemer. Men for mange er ikke fysisk aktivitet og trening nødvendigvis lik innetrening.

Vi nordmenn liker å se på oss selv som den folkegruppen som i størst grad tar i bruk natur og uteområder til fysisk aktivitet. Vi tar søndagsturer i nærliggende skogsområder med hele familien og joggeturer i parken uavhengig av sol eller regn. Mange av oss blir fortsatt født med ski på bena og kan spenne dem på oss rett utenfor stuedøra. For de av oss som bor i Oslo og andre store byer er det fascinerende å se på alle som på vinterkvelder og -helger fyller opp busser og t-baner i skidrakt og med ski og staver forventningsfullt på vei til nærmeste lysløype i utkanten av byen.

ScanStockPhoto_image_216592I helger og i ferier er vi ikke bare opptatt av storbyreiser og solslikking ved Middelhavet. Vi skal også ut i naturen og være aktive. Utfordre oss selv, svette, få gnagsår og overvinne frykt. Og ikke minst få opplevelser og minner. Og dele bilder på Instagram og Facebook. Vi planlegger og setter oss mål. Men er dette sannheten, eller bare et bilde vi ønsker å ha av oss selv?

Les mer


2 kommentarer

Brunost – både godt og en god utnyttelse av matressurser

Nylig var jeg så heldig at jeg fikk være med på en forelesningsrekke om fremstilling av meieriprodukter med professor emeritus Roger K. Abrahamsen fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Han hadde mye interessant å fortelle, men mest av alt festet jeg meg med historien til brunosten, som faktisk er en historie om god utnyttelse av matressurser og at det kan oppstå nye produkter når nøden er som størst.brunostbilde

Brunost er den norskeste osten av alle oster. Men visste du at brunost egentlig ikke er en ost? Definisjonen på ost er «den friske eller modnede ikke flytende massen som fremkommer ved drenering av myse fra koagulert melk, fløte, skummetmelk eller kjernemelk». For å kalles ost skal altså mysen være fjernet, mens i brunost er derimot mysen den viktigste ingrediensen, altså etter definisjonen ikke en ost. Men fortvil ikke. Brunosten har i forskrift fra 1957 fått unntak fra definisjonen og det er lov å kalle «den norskeste osten av alle» for ost.

Les mer


Ingen kommentarer

Sunnhet er viktig – også for deg som er opptatt av lavt fettinntak

Cup of milkEn av mytene om melk og meieriprodukter er at det er fetende. 26 % er i en landsrepresentativ undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI enig i utsagnet «melk er fetende».

Ja, melk og meieriprodukter kan, som en god del andre matvarer, være fetende hvis du spiser og drikker for mye, spesielt av de fete variantene. Det trenger du heldigvis ikke å gjøre da det finnes mange typer melk og andre meieriprodukter på markedet som inneholder lite fett. Det er derfor ikke nødvendig å velge bort melk og meieriprodukter hvis man slanker seg eller generelt ønsker å holde vekten nede.

Landsomfattende kostholdsundersøkelser viser at vi i snitt får i oss kun ca. 33 % av det daglige anbefalte kalsiuminntaket i et kosthold uten melk og meieriprodukter. For å få i seg de resterende 67 % kan man innta 3 porsjoner med meieriprodukter om dagen.

Helsemyndighetene anbefaler, som en del av sine kostråd, at magre meieriprodukter er en del av vårt daglige kostholdet. For at vi skal få i oss det anbefalte inntaket av kalsium har Opplysningskontoret for Meieriprodukter valgt å spesifisere myndighetenes råd og anbefaler at alle drikker eller spiser 3 porsjoner med meieriprodukter daglig dersom man ellers spiser et sunt og variert kosthold. Da er man i mål – på en enkel måte.

Anbefalingen gjelder de fleste. Voksne og barn. Kvinner og menn. Overvektige og normalvektige. De som trener mye og de som lever livet mer stillesittende. Les mer


Ingen kommentarer

Ekstra lett melk – innovasjonen som virker

De fleste nordmenn har et godt forhold til melk, men allikevel faller melkeforbruket. Nedgangen som har vært de siste 30 årene har imidlertid flatet ut noe de senere årene. Den som først og fremst kan takkes for utflatingen er melkehyllens stjerneskudd ekstra lett melk.ekstra lett

 

Ekstra lett melk er for så vidt ikke bare ung og lovende lengre, men ypper seg absolutt i eliteserien. Vanlig lettmelk er fortsatt den melkevarianten nordmenn i snitt drikker mest av, men ekstra lett melk er den varianten som har hatt markert oppgang år etter år siden den ble introdusert i 2000, og står nå for 22 % av totalsalget av vanlig hvit melk. Økningen i gjennomsnittlig inntak av ekstra lett melk per person fra 2013 til 2014 var på hele 9,35 %. Og økningen fortsetter i første halvår 2014.

Les mer


2 kommentarer

Gjett hva 400.000 husstander hadde til middag i går

Skjermbilde1I går spiste 400.000 norske husstander varm mat som var gratinert med gulost. Dette utgjør 18 % av norske husstander. Var du en av dem?

Nordmenn elsker gulost, både på skiva og til gratinering, og forbruket er stadig økende. Gulost kan brukes på så mangt, men pizza, nachos, lasagne og andre pastaretter er favorittene blant gratinerte varmretter. Prøv f.eks. vår ovnsbakte kylling med makaroni. Dette er effektive og gode måltider som man kan spise som en del av et variert kosthold, om ikke hver dag.

Norske husstander spiser varm mat gratinert med gulost i snitt hver 5. dag. Det blir omtrent 70 slike måltider i året. Selvsagt vil antallet variere, men kun 5 % sier at de aldri spiser ostegratinerte varme måltider. Les mer


3 kommentarer

Burde kvinner visst bedre?

Tomt glassMelk har til alle tider vært en av de viktigste grunnsteinene i det norske kostholdet. I tider da butikkene var mindre bugnende, og da årstidene i stor grad bestemte utvalget, fantes det alltid melk i butikkhyllene. Melk som inneholdt proteiner, kalsium, jod, fosfor og vitamin B12 og B2 og som arbeidsomme kropper trengte. Og de aller fleste drakk. Stor som liten. Kvinne som mann. Det skjedde automatisk og naturlig. Norge var et karrig land, men folket var sterkt.

Melkeforbruket holdt seg høyt frem til begynnelsen av 1980-tallet. Men så begynte nedgangen. Ble melk umoderne? Trengte vi plutselig ikke lengre næringsstoffene som finnes i melk? Fant folk nye kilder for kalsium som vi ikke kjente tidligere? Melkeforbruket har blitt nesten halvert i løpet av de siste 30 årene. Hver norske kropp ble altså fylt med stadig mindre melk. Eller opprettholdt noen forbruket, mens andre forkastet det hvite gull fullstendig? Les mer


12 kommentarer