Da jeg var barn måtte jeg ta tran hver morgen i alle måneder med r. Hver morgen fikk jeg en barneskje tran fra den brune flasken som det sto «Medisintran» på. Det var ingen vei utenom. Gap opp, inn med skjeen og så var det om å gjøre å svelge før jeg kjente smaken. For å døyve transmaken fikk jeg en teskje syltetøy rett etterpå. Heldigvis. Midt i tenårene ble det slutt på tvangsforingen med tran. Heller ikke da jeg flyttet hjemmefra tok jeg med meg de gode tranvanene. Etter hvert oppdaget jeg at jeg ble forkjølet om vinteren, – jeg som nesten aldri har vært forkjølet… Så jeg begynte med tran igjen, og gjett hva? Behovet for Kleenex og nesespray forsvant.

Les mer