Monthly Archives: august 2014

Gjett hva 400.000 husstander hadde til middag i går

Skjermbilde1I går spiste 400.000 norske husstander varm mat som var gratinert med gulost. Dette utgjør 18 % av norske husstander. Var du en av dem?

Nordmenn elsker gulost, både på skiva og til gratinering, og forbruket er stadig økende. Gulost kan brukes på så mangt, men pizza, nachos, lasagne og andre pastaretter er favorittene blant gratinerte varmretter. Prøv f.eks. vår ovnsbakte kylling med makaroni. Dette er effektive og gode måltider som man kan spise som en del av et variert kosthold, om ikke hver dag.

Norske husstander spiser varm mat gratinert med gulost i snitt hver 5. dag. Det blir omtrent 70 slike måltider i året. Selvsagt vil antallet variere, men kun 5 % sier at de aldri spiser ostegratinerte varme måltider. Les mer

Til dere gravide har jeg en beskjed: Slutt å vær så ego!

Kos deg med graviditeten, ikke la det bli et helsejag på jakt etter den perfekte babyen på vekta.

Kos deg med graviditeten, ikke la det bli et helsejag på jakt etter den perfekte babyen på vekta.

I dagens Aftenposten kan vi lese enda et innlegg om gravide som ønsker små barn. Altså babyer som fødes med en fødselsvekt under 3000 gram. Terese skrev et blogginnlegg om dette i mars, men trenden fortsetter tydeligvis. Selv om gruppen med gravide som ønsker dette nok ikke er så stor, er det en synlig gruppe!

Jeg har selv gått gravid og kjent på kroppen hvordan man er mer sårbar i de ni månedene kroppen din plutselig er en rugekasse og hormonene til tider løper løpsk. Men til dere gravide som er opptatt av lav fødselsvekt på deres kommende lille nurk har jeg en beskjed: slutt å vær så ego!

Les mer

Burde kvinner visst bedre?

Tomt glassMelk har til alle tider vært en av de viktigste grunnsteinene i det norske kostholdet. I tider da butikkene var mindre bugnende, og da årstidene i stor grad bestemte utvalget, fantes det alltid melk i butikkhyllene. Melk som inneholdt proteiner, kalsium, jod, fosfor og vitamin B12 og B2 og som arbeidsomme kropper trengte. Og de aller fleste drakk. Stor som liten. Kvinne som mann. Det skjedde automatisk og naturlig. Norge var et karrig land, men folket var sterkt.

Melkeforbruket holdt seg høyt frem til begynnelsen av 1980-tallet. Men så begynte nedgangen. Ble melk umoderne? Trengte vi plutselig ikke lengre næringsstoffene som finnes i melk? Fant folk nye kilder for kalsium som vi ikke kjente tidligere? Melkeforbruket har blitt nesten halvert i løpet av de siste 30 årene. Hver norske kropp ble altså fylt med stadig mindre melk. Eller opprettholdt noen forbruket, mens andre forkastet det hvite gull fullstendig? Les mer

Matpakketid!

Matpakke 709x709_4e0b1Det er klart for et nytt skoleår, og med det følger smøring av utallige matpakker. Enkelte barn kan være kresne og det kan være vanskelig å vite hva man skal legge i matboksen som kan friste ved lunsjtider. Med noen enkle grep kan man lage matpakker som barna gleder seg til å spise.

En matpakke kan gjøres både spennende, god og næringsrik uten at det trenger å være vanskelig eller mye jobb. Helsedirektoratet har blant flere utviklet noen smarte matpakketips.

Les mer

Er skolemelk med smak mindre sunn?

1600x1419_5f9e9Denne uken kunne vi lese i avisen Varden at en lege ved Porsgrunn legesenter uttrykker skepsis mot at elever tilbys skolemelk med smak på skolen. Hun mener at melk skal smake melk, og at barn ikke skal tilvennes at mat og drikke skal smake søtt. Det er flott med et økt fokus i media på sunne spisevaner blant barn og unge. Spørsmålet om hva som regnes som sunt og usunt er det derimot viktig å nyansere.

I tillegg til «vanlig» hvit melk av typen lettmelk, ekstra lett melk og laktosefri lettmelk, finnes det to typer melk med smak som kan bestilles i dagens skolemelkordning. Den ene er lettmelk med smak av bringebær, helt uten tilsatt sukker, og den andre er ekstra lett melk med mild kakaosmak som er tilsatt 0,5 % sukker. Sistnevnte er også beriket med vitamin D. En kartong skolemelk, både med og uten smak, inneholder kalsium, proteiner, vitamin B2 og B12, magnesium, jod og fosfor. Les mer